«Den usynlige.»
En journalist ved navn Bernt Jakob Oksnes ble tildelt en journalistpris for denne artikkelen. En av de beste tingene jeg har lest på lenge. Men sykt trist er den og. Les den om du har tid.
Explore posts in the same categories: Uncategorized
oktober 28, 2010 kl. 6:09 pm
den gjorde inntrykk. tror alle mennesker vil at noen skal komme i begravelsen, at noen skal merke at man er borte.
oktober 28, 2010 kl. 6:24 pm
Ja, helt enig med deg der!
oktober 28, 2010 kl. 6:46 pm
det med ensomhet synes jeg er kjempeinteressant.
merker jo selv at hvis jeg f.eks er alene nesten en hel dag, ikke snakker med noen, så blir jeg utrolig frustrert. alle gode ting i livet blir jo bedre om du deler dem med noen.
så da tenker jeg på alle menneskene som er ensomme, år etter år. kanskje de er spesielle og sære, og kanskje de vet det selv og ikke har lyst til å presse seg på andre.
det er ikke lett.
faktisk noe jeg godt kunne tenke meg å studere, kanskje det blir en mulighet i løpet av psykologistudiet.
oktober 28, 2010 kl. 7:10 pm
Nok en gang må jeg si meg helt enig, Beate. Kjenner på det samme. Vi mennesker er relasjonelle skapninger, lagd for fellesskap.
Eg blir småsær bare av å gå hjemme en blokkdag liksom…haha!
Psykologi til og med! Dette har du ikkje fortalt meg! Søsteren min er nesten hallveis i sitt studie, nå er hun i Australia…
oktober 28, 2010 kl. 7:22 pm
jovisst har jeg fortalt det, fortalte det i førsteklasse! det har vært bestemt lenge, begynner nå til høsten.
jeg og vil til australia!
oktober 28, 2010 kl. 10:15 pm
If u say so!
Allerede til høste! D var tidlig!
Ikkje et eneste lite friår engang!?
oktober 29, 2010 kl. 6:31 am
nei, ikke noe friår nå i hvert fall. kan jo evt. ta et år i løpet av studiet hvis jeg blir lei. men har lyst til å komme igang for å se om jeg har lyst til å fortsette med det 🙂
oktober 29, 2010 kl. 5:19 pm
Det var trist. Skikkelig trist.