Arkiver for september 2010

Se, Synne skinner stort som solen.

september 30, 2010

Greit – i det siste har jeg fått en liten bokstavrim-fetisj, men poenget mitt er: Takk Synne for den nye headeren. Ser konge ut! Minimalistisk og fresht spør du meg!
Sjekk ut Synnes blogg da vel!

Problemer med finmotorikken?

september 30, 2010

I dag barberte jeg meg. Det gikk slik:

Ha en kuttfri dag!

Underøath.

september 29, 2010

Erlend har bursdag i en time til! Grattis Erlend. Du er et forbilde for oss alle!

september 28, 2010

Pineapple Express?

september 28, 2010

Narkodramamagnet?

september 28, 2010

Solen skinner over en gråversjon av Bergen. Jeg unngår så vidt å tråkke på et duehode på min vei mot kinoen. Jeg skal bestille billetter til Wall Street-filmen.
En mann i trettiårene – og skal man dømme utifra 90-talls klærne og den skjellet-tynne kroppen er han en narkoman – raser forbi meg. Han stopper opp ved en annen narkoman og sier:
«Du tar ikkje på damen min!» Jeg hører ikke hva den andre narkomanen svarer til dette, men den første narkomanen begynner å yppe. Han begynner å slå mot mannen.
Rett over gaten, på Cafe Aurora( er det ikke det den cafeen heter?) sitter stamgjestene og ser på.
En høy, blek mann med grønn refleksbukse ser sitt snitt og reiser seg fra utebordet han sitter ved: Han kan bli helt. Han kommer småjoggende opp mot narkomanen som ypper, så takler han «ypperen» halvhjertet. Den første narkomanen blir litt overrumplet, så begynner han å slå han som spiller helt. Det hele er ganske surrealistisk, på grensen til å være komisk. Helten vet ikke helt hva han holder på meg, og veksler mellom å stå og trippe og slå og sparken den tynne narkomanen. Dagens Helt er tydeligvis ikke fra Norge, for han snakker en dårlig versjon av engelsk, type polakk-engelsk eller noe sånt.
Narkomanen som angrep, men som nå selv er blitt et bytte roper «Fuck you!»
Da klikker det helt for dagens helt, som på ingen måte kan skjønner at narkomanen han nettopp har slått og sparket ikke liker at han bryter inn…
Helten begynner å sparke og slå og rope «You say fuck you to me?»
Den skjelletaktige narkomanen ser at slaget er tapt og han begynner å gå vekk. Så dytter like så godt dagens helt han i ryggen, slik at han faller med knærne først ned i den kalde asfalten. Narkomanens mynter faller ut av lommene hans. Mens stamgjestene ved Aurora sitter og ser på plukker han opp myntene han mistet, før han går tilbake til damen sin.

Hva er det som skjer med verden, sånn egentlig? For andre gang på en halv uke er jeg vitne til narkovold midt på lyse dagen. Er jeg blitt en magnet for narkodrama eller noe sånt? Eller er det ikke meg og min magnetisme – er narkoslagsmål ganske enkelt blitt hverdagskost?
Det kan virke som om halvgale narkomaner tar over bybildet. Hvor ligger problemet? Staten? Personene selv? Samfunnet? Eller ligger det i oss?
Ikke vet jeg.
Hva tror du?

The Pose.

september 27, 2010

Sjekk ut bloggen til Ruth!
Dette er bare en liten smaksprøve på hva du kan finne der 😉