Arkiver for mai 2010

My final goodbye to HLA. Thanks for everything!

mai 31, 2010

This entry is for all my homies at HLA- yellow, black, white, circumcised and uncircumcised. It has truly been an awesome year.

I can’t say I became best friends with everyone, but I think we all share a friendship, a kind of friendship you get from having common experiences, whether that be soccer games, school stuff or common hate for all the weird rules at this school.


I’m really sad about leaving. I’m leaving a lot of fun stuff behind. And you guys are going to have a lot of fun next year, with new, fresh Norwegians and Koreans coming; football games; bridge jumping(haha) and so on.
I’ve learned a lot this year, about spiritual things and about culture, how we’re different and how we’re alike. I’ve learned a lot about myself too.

I made a list of some practical advice, a list of what I’ve learned this year. The placing of the advice, is as random as…a sixth hour free period.
Enjoy:

Don’t drink a liter of Monster before you go to bed.

Don’t talk to girls, they’ll break your heart( just a quote from a song, don’t worry guys)

Strobe lights are good ice breakers.

Pay attention in Consumer math or you might almost fail the class.

Don’t wear smelly, sweaty gym shoes to graduation, even though they’re black and could easily pass as dress shoes.

If you don’t want five people to comment on your clothes, don’t wear a striped shirt and a striped shorts at the same time.

If you don’t want people to say to you, “Wow, your hair looks so clean today!” every time you don’t putt wax in it, don’t use wax…the Americanos think it’s greasy….

Avoid bringing up the subject of circumcision in your math class.

When you go to eat at the dorm, don’t get your hopes up, no matter how nice the name of the dish is, it’s not likely to be good. “Hope is a dangerous thing in a place like this”…quote from the Shawshank Redempetion.

This my driver instructor taught me: Don’t underestimate the stupidity.

It’s probably wise to have driven more than six hours before you take your road test…

If you don’t have a whole lot of time before room checks and you should have vacuumed the carpet, simply flip it, the dean doing the checking won’t notice….not if you put a lamp on the price tag of the underside of the carpet.

Avoid American physicals, they’re different from those in Norway…

This entry is for all the HLA student body. You’re awesome. I’ll miss you guys.

Carl, a.k.a C-Hawk.

Advertisements

Et forbilde.

mai 29, 2010

Troy er tilbake for å hilse på folket før vi reiser hjem.
I går spilte vi fotball under en fantastisk intens sol. Folk kom tilbake på dormen, med røde rygger og skuldre, og intense skiller.
Her går det i Alovera-smøring dagen rundt.
I dag bestemte vi oss for å ta den store Decker-utfordringne på den lokale resturanten Dairyland.
Den er som følger: Spis en burger bestående av seks mindre burgere inni en baguettlignende greie, pluss en stor porsjon med pommes frites. Dette skal gjøres på under tolv og ett halvt minutt. Galskap.
Vi satte i gang. Jeg greide kanskje tre små burgere….men Troy derimot, vel et halv minutt før tiden gikk ut, hadde spist hele greien. Han er et forbilde for oss alle.
Ingen andre greide det, men Sander var ganske nære.
To dager igjen nå.
Vi ankommer Flesland ti på halv fire, tirsdag, norsk tid. Det er bare å møte opp!

Baseballkamp og brohopping.

mai 28, 2010

Da var det fire dager igjen av USA-året. I går dro vi på baseballkamp nede i byene(St.Paul og Minneapolis). Yankees mot The Twins. Det var definitivt en annerledes opplevelse. 45 000 mennesker på tribunen!
Jeg har aldri vært på en tribune med så mange folk og med så dårlig stemning, men Tory og Josh fortalte meg at baseball handler om «Laziness and a couple of minutes of excitement».
Ja ja, sånn går det, tenkte jeg. Det var i hvert fall en annerledes opplevelse.

I går var min siste skoledag. Jeg var ferdig med finalsene mine, så når klokken ble halv elleve gikk vi som var ferdig på Holiday. Så fikk vi en ide: La oss gå til broen. Så vi balanserte bort togskinnene til Fergus-toget i det strålende sollyset, og stoppet ved broen. Derifra minnet Fergus-elven mer om Amazonas enn en elv oppe i Nord-Amerika. Den var grønn, bred og sanden var fin på sidene.
«Hadde det ikke vært gøy om vi hoppet utti?»
«Sant det…skal vi gjøre det?»
«Ja, det blir et fint minne og en god avslutning på alle fritimene våre.»
Meg og Josh stod i boxeren et par minutter senere og så ned i det grønne havet, og på strømmen. Det er minst fem meter ned.
Så hoppet vi. Vi hoppet fra en togskinnebro, mens andre folks svettet over finals. Til slutt hoppet like så godt resten av følget.
Fantastisk.
Det er fire dager igjen.
Time is of the essence.

Dag 1 av 7 igjen i USA.

mai 24, 2010

I går hadde vi auksjon på guttedormen. Bukser, gensere og brettspill ble byttet bort. Og jeg har kjøpt meg en helt fin Nintendo DS + tre spill for 30 dollar, altså rundt 180 kroner. HAHA. Morsomt eller hva?
Så nå har jeg noe å gjøre på under hjemreisen til Norge.
Det er nesten tretti grader i skyggen her. Luften er klam og solen skinner på fotballplenen der folk trener baseball.
Vi pakker på rommet, plakater skal ned, bilder skal vekk. Det hele er egentlig ganske så trist.
Tro det eller ei, men jeg tok noen bilder. Vil du se?

Slik så rommet ut før vi begynte. Ganske koselig eller hva?

Dette er selveste Greg. Han er deanen vår, og han skal gifte seg snart. Han kommer fra Montana og er kul. Han har planer om å bli feltprest.

Her er DSen jeg kjøpte meg.HAHA.

Vi fikk besøk på rommet av noen tillfeldig forbipasserende. Det er alltid gøy vettu. Clay, karen til venste, hadde nettopp funnet seg hørselsvern i en haug med brukte klær…

Litt Harry.

mai 22, 2010

Hei, bloggen.
Det følgende innlegg skrives på den flunkende nye mac’en min.
Jeg sitter inne og pugger til «historiefinal». Det er, som politikere liker å kalle det, utfordrende. Jeg er glad jeg ikke er amerikaner, prøven har svært lite å si for meg.
Det er vakkert vær ute, solen skinner og folk soler seg.
Det er MYE stress på skolen, men nok prat om det. Du kan sikkert finne tusenvis på tusenvis av blogger som slenger dritt om skolen. Jeg har det ganske så bra, forholdene tatt i betraktning.
Det er rundt ti dager til avreise. Norge venter på oss.
Dette er planen for mine første måneder i Norge(hvis du lurte):
Padle i kajakk.
Besøke mormor.
Få med meg noen hytteturer
Lese ferdig Rølvåg i riktig tid.
Ha et Harry Potter-maraton med Siggen og Ryland’en…om ikke fler.
The sky is the limit. Go big or go home. Alt jeg har å si.
Hva er dine planer?

Bevissthetsstrøm

mai 19, 2010

Da var sosiologien ferdig, vi kan puste lettet ut. Vi hadde om underholdning.
Visste du forresten at en amerikaner bruker i gjennomsnitt 7.5 timer hver dag på underholdning?
Fantastisk.

Jeg lurer på om blogging regnes som underholdning?
Slik går det. Snart stikker vi på piknik med skolen. Vi skal spille fotball, Norge mot verden.
Snakkes.

Kebab er vi så glad i, er vi så glad i…

mai 18, 2010

Det er tretten dager igjen her. Trist. Enda tristere er det at min kjære romkamerat har fått romstraff, han har ikke lov å forlate rommet sitt, verken i dag, i morgen eller på torsdag.

Dette er straffen han fikk for å ha skaffet nøkkel til jentedormen, samt rotet den til med ingredienser som matolje, toalettpapir, pluss ,pluss. Det skal sies at han ikke gjorde alt dette alene, men han, og fetteren hans, får mye av skylden for det.

Ute skinner solen som den aldri før har gjort, mens romkammeraten min sitter inne på et klamt, ekkelt rom og hører på Celin Dion. Greit, kanskje ikke Celin Dion, men et eller annet hører han på. Jeg syns synd på han, han er en god og ryddig romkamerat som vasker klærne sine, pusser tennene sine regelrett og bruker deodorant – dette alene skaffer han en plass i toppsiktet på dormen.

(Bildet er som vanlig stjålet, denne gang fra Synne, se bloggen hennes her)

Sånn går det. I går feiret vi syttende mai her i USA. Det var min første nasjonaldag vekke fra gode, norske tradisjoner, og jeg må innrømme jeg savnet alt det ur – norske; alle irriterende rødruss, alle eksotiske svartruss, alle utlendingene som selger gassballonger for 200 kroner, og ikke minst en kebab fra byen.
Akk og ve( for å sitere første boken i Ringenes Herre-serien), men det ordner seg. Jeg skal nok skaffe meg kebab når jeg kommer hjem.

Hvordan var din syttende mai egentlig?