Arkiver for mars 2010

En reiselogg-blogg; dag 5 av 17

mars 31, 2010

Vi stod som vanlig opp klokken syv, spiste hotellfrokost og så dro vi – som alltid litt forsinket – klokken fem minutter over åtte.
Turen gikk til Vicksburg, sletten der 20 000 mann mistet livet i en stor kamp mellom Sørstatene og Nordstatene – en kamp om landområder og slaveri( blant annet).
Slettene var store og grønne og buskene og trærne rundt minnet om en tropejungel.
Svære monumenter var reist – et av dem minnet mest om et gresk tempel.
Etter enda mer bussturing krysset vi grensen til Alabama. Vi stoppet i byen Selma, plassen der Rosa Parks nektet å reise seg for en hvit mann på bussen. Og vi gikk over den samme broen som motstandgruppen gikk over, ledet av selveste Martin Luther King!
Vi ble turet rundt på et museum av en kvinne som var nitten år på den tiden, en kvinne som havnet i minst fire fengsler. En stilig kvinne med sterke meninger.
Broen var vakker og viktig, ingen tvil om det. På venstre side lå en tropisk jungel nesten. Det føles nesten litt som om vi er kommet til Afrika her eller noe. USA er faktisk mer enn kalde Minnesota.
Idet solen sank på himmelen rullet bussen inn til hotellet. Et flott Best Western Hotell med internett og innlagt vann!
Sjansene for å få badet er små, men vi prøver.
Nå venter Wafflehouse på oss.

Bilder og mer tekst kommer fortløpende etter en dusj og et minibesøk på Wafflehouse – resturanten Jim Gaffigan kaller «A gas station restroom selling waffles»
Vi gleder oss :=

Wafflehouse er ikke så ille som Jimmy Boy skal ha det til. Det er rent og fint og etter et liv på internat er man ikke kravstor.

”Do you have waffles here?” spurte jeg.

Vitsen min slo ikke ann. Håper bare de ikke spyttet i sjokolade-waffelen min. Men serviøterne var ganske så hyggelige. Men mange av dem manglet tenner. Og gjestene som kom inn manglet også tenner…et litt småmerkelig fenomen. Har en teori på det: Det lokale vannet inneholder…sukker og syre. Enten det eller så de hobby-boksere. Ikke vet jeg – men de var i hvert fall hyggelige.

Daniel prøvde jukeboksen, men den funket ikke. Ikke noe dansing i kveld. Lukten av bacon, waffler og smør fylte restauranten. Jeg ble servert sist, men jeg fant ikke noe spytt i vaffelen min, så jeg er fornøyd.

Bordene var veldig små, men maten var god. Wafflehouse kan offisielt anbefales. For 5.5 dollar( 35 kr?) får du to vafler med sjokolade og tre slices med bacon. NAM.

Advertisements

En reiselogg-blogg; dag 4 av 17.

mars 30, 2010

I dag ble jeg vekket av Øystein- vekkerklokken min funket ikke og klokken var nesten halv åtte idet jeg haltet ut til badet og tok en dusj. Når jeg kom ned i stuen ventet Herb og konen hans på oss. Vi ble servert bacon, egg og toast – ingrediensene på en god start på dagen.
Og det ble en god forsettele. Vi dro inn til en kirke, et kunstsenter og et museum. Så ble vi servert subway på bussen. Vi dro til en bensinstasjon. Damen i kassen brukte laaaang tid på å selge oss tingene og vi ”made small talk”. Hun så for seg Norge som noe Harry Potter- lignende…
Folkene i Texas virker svært gjestfrie. De sa de elsket oss til og med!(…). Vi lærte om norske immigranter som bosatte seg i Texas.

Resten av dagen ble brukt til reising, reising og mer reising. Folk sover, folk snakker og folk spiser. Tre timer før vi nådde hotellet, krysset vi grensen til Lousiana. Vet ikke hva denne staten er kjent for, men det skal vi nok finne ut… stay put.
Hotellet er utmerket, men internettett er svært tregt. 4 av 10 stjerner.
(Dette innlegget redigeres muligens i morgen kveld også.)

(Jeg ønsker å dele en flott scene fra gårsdagen hos texianere. Vi befinner oss på kjøkkenet på et svært vakkert, hvit Texas-hus.)

“Can I see the guns you use for hunting?” spør Øystein. Herb trekker på skuldrene, går ut på rommet og kommer tilbake med en rifle. Patronene ligger i esken.  Øystein tester siktet. Vi ser på hverandre.
Øystein spør- frimodig som han er: ” If you shoot someone in Texas, would you be given the death penalty.”
Det er stille I rommet.  Herb ser fra Øystein til konen. Og tilbake på Øystein. Plutselig legger jeg merke til surringen fra datamaskinen ved bordet. Etter tre sekunder ler jeg nervøst.
”Probably, ” sier Herb og ser på Øystein med skrått blikk.
Jeg får plutselig veldig lyst til å spørre noen i rommet om husets spesielle tapet, men jeg avstår.
”I see,” sier Øystein.
”Who wants ice cream?” spør konen i familien.

Så var en svært merkelig scene i livet mitt over…

(Scenen ovenfor inneholder visse kunstneriske friheter, men hovedpoengene er faktiske hendelser.)

En reiselogg- blogg, dag 3 av 17

mars 29, 2010

Vi dro fra hotellet i Oklahoma klokken åtte. Idet vi krysset grensen til Texas var det ikke annet enn endeløse, grønne enger rundt oss på alle kanter. På to dager føles det som om vi er reist fra vinter til sommer.
Vi stoppet på grensen og tok noen bilder. Senere rullet bussen mot den store økonomi-hovestaden i Texas, Dallas. Skyskrapere på høyde med (Ole Andreas…miss ya man) strakte seg mot himmelen og for en jordnær type fra Søreide var det ikke stort annet å gjøre enn å måpe.
Bussen stoppet på en svært viktig plass i amerikansk historie, plassen der J.F Kennedy ble skutt. Vi så vinduet Oswald satt i idet han trakk av og satte to skudd i det som kanskje var tidenes mest populære president.
Mitt i bilveien var det et lite, hvitt kryss som viste hvor J.F Kennedy befant seg når han ble skutt. Vi måtte hoppe ut i bilveien og knipse noen bilder med folk stående på krysset.

Meg og vegetar-Anne måtte stå litt på krysset.

Senere forsatte vi gjennom et frodig, varmt landskap som strakte seg utover som en eneste stor, øde, kaktusbefengt pannekake.
Naturen- demninger, grønne evige, sletter og ravnepar som sloss med hverandre – det var nesten større og flottere enn Dallas skyskrapere.
Ann siste stopp for dagen ble The Norwegian Capital of Texas,Clifton; en liten, beskjeden, men svært gjestfri, by som tok imot oss med åpne armer og Texas-aksent.
«Hello ya’all»
«Hellow tu yu tu….»

Vi spiste storfekjøtt og jeg snakket med en gammel Texianer som blant annet kunne fortelle meg hvor vi befant oss på kartet. Det er jo alltid godt å vite.
Senere på kvelden ble alle nordmennene fordelt utover og de tilbringer nå natten i forskjellige Texianske hjem!
Mr. Ryland og meg selv, tilbringer natten et eller annet sted i Texas. Et eldre par adopterte oss og vi satt sikkert i to timer og snakket om Norge, USA, og oss selv.
Slavehandel, amerikaneres kjærlighetsforhold til våpen og Obama var heftige temaer.
De er svært koselige og gjestfrie og mannen- Herb – er en pensjonert pastor.
Hun er en pensjonert lærer. Hun har b.l.a undervist engelsk for folk med engelsk som andrespråk…så meg og Øystein er i svært gode hender.

Når det gjelder dagens hotellromskarakter….det må bli 10 av 10 det. Noe basseng kan jeg ikke se, men huset deres er veldig stort, veldig hvitt og veldig koselig. Etter tre dager på veien og et år på internat, kjennes det godt å være i et hjem. For en som ikke har bodd på dorm i et år vil ikke det gi mye mening, men hvis du har opplevd den traumatiske overgangen fra mors pannekaker til romkammerats snorking… vet du hva jeg snakker om.
Jeg holder på å sovne foran Øystein sin Mac her, så jeg må nesten runde av, men ha en forsatt god påske folkens.

En reiselogg-blogg 2 av 17

mars 28, 2010

Dagen i dag…har vært lang. Vi stod opp femten minutter på syv( på morgenen!), så dro vi. Etter en mange timers busskjøring og etter mange sanger(…) krysset vi grensen mellom Iowa Missouri…så senere grensen til Kansas og til slutt endte vi opp i staten Oklahoma. Vi har befunnet oss i fire forskjellige stater på en dag. Profound.

Hotellet virker renere og mer gjennomført enn det vi var på i går. Dette hotellet er et Best Western- hotell og det leverer varene fra første stund. Det er rent, ryddig og håndklærne er blenda-hvite. Tror de har et basseng her et sted, men vi får nok ikke prøvd det ut, men vi får derimot prøvd ut frokosten. Vi venter i spenning – dvs. vi sover litt.
Så langt….6 av 10 stjerner.
Snakkes.

Still looking for that special something…

mars 27, 2010

Hotellanmeldelse:
Newton leverer minstekravene for et hotell. Det har et badebassegn, det har rom med senger i, men den lille x-faktoren uteblir. Ingen nyvaskede hvite håndklær på badet( faktisk ingen håndklær i det hele tatt). Det hele minner mest om en hotell-cæsar-episode…. Er ikke akkurat kunst, men det inneholder for så vidt lønnede skuespillere og ikke så altfor urealistiske rekvisitter.
Vasken ble tett en time etter ankomst og det var bare en hotellsåpe å finne. Øystein mistet nettopp klokken sin i do, men vet ikke om det blir naturlig å ta det med i karaktergivningen.

Her kommer Calles Kalde, Kalkulerte Karakter..*trommevirvel*… ……av til sammen ti stjerner mottar Newton Inn i Iowa 2 stjerner.
Flere hotellanmeldelser kommer. Det er bare å ”stay put”.

Still looking for that special something…

mars 27, 2010

Hotellanmeldelse:
Newton leverer minstekravene for et hotell. Der har et badebassen, de har rom med senger i, men den lille x-faktoren uteblir. Ingen nyvaskede hvite håndklær på badet( faktisk ingen håndklær i det hele tatt). Det hele minner mest om en hotell-cæsar-episode…. Er ikke akkurat kunst, men det inneholder for så vidt lønnede skuespillere og ikke så altfor urealistiske rekvisitter.
Vasken ble tett en time etter ankomst og det var bare en hotellsåpe å finne. Øystein mistet nettopp klokken sin i do, men vet ikke om det blir naturlig å ta det med i karakteren…

Her kommer Calles Kalde, Kalkulerte Karakter..*trommevirvel*… ……av til sammen ti stjerner mottar Newton Inn i Iowa 2 stjerner.
Flere hotellanmeldelser kommer. Det er bare å ”stay put”.

En reiseblogg-logg; dag 1 av 17.

mars 27, 2010

Duften av billig sjampo fyller et avsidesliggende hotell i staten Iowa. Øystein R, Thomas K, Martin H og Calle B er slitne etter første etappe i rittet ”Påsketuren.”
Vi har kjørt fra Fergus Falls, Minnesota, ned til nabobyene St. Paul og Minneapolis. Derifra videre nedover og over grensen til Iowa.
Kornåker etter kornåker strekker seg utover. Det er mildere enn oppe i kalde nord, men fortsatt ganske kjølig. Himmelen er overskyet. Turen har gått gjennom forholdsvis øde jordbrukslandskap. Det er vakkert, men lite variert.
Busstuen går med til synging ( Mr. Ystebø setter gladlig i Oh When the Saints i tide og utide), snakking og soving – eller det jeg liker å kalle De Tre Gode S’er.

Hotellets navn er Newton inn og ledes av en familie fra Inda. Fem minutter etter ankomsten til hotellet, befant hele klasse 2E seg i hotellets badebasseng.
Nå er vi altså tilbake ved hotellrommet og vi gjør oss klar til en god natts søvn.
Vasken på hotellet er tett og det er ingen håndklær her. Men det er nok senger og nok av oksygen så vi klarer oss nok.
I morgen står vi opp klokken 7 og så reiser vi hele dagen med buss. Vi gleder oss.
God natt.

Håper å klatre oppover den sosiale rangstigen etter at jeg var så heldig å få en «pose» med de vakre jenter fra klassen.

PS. Bilder er stjålet fra Katrine – sjekk ut bloggen hennes HER.