Goddagen.
Her i mulighetenes land er det Super Bowl. Har aldri helt forstått greien med Super Bowl – hysteriet rundt det lizm, men gleder meg til å finne ut hva det handler om…egentlig ikke, men her på slottet er det viktig å være politisk korrekt.
Troy, deanen som fikk sparken, kom på besøk i går. Det var godt å se han igjen, og enda tristere å si ha det igjen. Han er en bra kar, og han sa faktisk at han håpet at Wayne ikke angret på avgjørelsen sin. For Wayne hadde bare fulgt samvittigheten sin når han sparket han. Han gjorde det han mente var det beste for skolen. Uansett, Wayne har ikke peiling på hva han snakker om. Han tror han ser det store bildet, men han ser ikke annet enn det verste i folk. Sorry, men den politiske korrektheten som kreves her er kvelende noen ganger. Men nok om det; Troy er nok større en de fleste av oss på det punktet og vet nok hva han snakker om. Dessuten skal vi få det bra de siste månedene. Selv om det ikke ser sånn ut nå – det snør kattunger her ute – så kommer nok solen før vi vet ordet av det. Og da blir nok saker og ting fort bedre.
I mellomtiden får vi smile bredt de få gangene vi får nyte en varm dusj og et godt fast-food måltid.
Snakkes freaks.
Superbolle.
Posted februar 7, 2010 by calleclownCategories: Uncategorized
Posted januar 30, 2010 by calleclown
Categories: Uncategorized
“Josh is sucks.”
( Dette var Dagens Sitat og det tilldeles DK).
Her sitter jeg på pc’en og hører på DK( David Kim) som roper ting til Josh mens han spiller bordtennes. Vi hører på Geraldine. Bra saker.
Stikker snart på Applebees. Vi får snakkes om en stund tenker jeg.
Dagens UF er dette:
Harald Hårfagre, Håkon d. gode, Olav Tryggvason og Olav d. Hellige var alle “vikingkonger”.
Ha en fortreffelig dag, helg, uke, måned, liv – alt ettersom ![]()
En varm dusj.
Posted januar 25, 2010 by calleclownCategories: Uncategorized
Klokken er 6.30. Calle står opp og tar seg en dusj mens han tenker hvor deprimerende den kommende skoledagen kommer til å bli. Han har prøve i UTT som avgjør om han får fire uker med study hall, og sjansene for å score over 83 er like store som sjansene for at dusjen kommer til å være varm etter at tretti lysvåkne koreanere har brukt den. Til sin store overraskelse er vannet varmt og han tenker for seg selv: Det var da noe.
Han tar sjampo i håret da Thomas sitt hode plutselig stikker frem. Han sier noe uhørlig. Calle er trøtt og grynter et nøytralt grynt som han kan tolke som han vil. Så hører han det Thomas kom for å fortelle han. Disse herlige bokstavene flettet sammen for å danne den ordlyden som er blitt Carl’s favoritt etter et hundretalls dager på Hillcrest.
Ordet og jubelropene kastets mot de grå veggene: Snow-day, snow-day, snow day.
”Skolefri!”
En spontan nakendans sprer seg i dusjen og de to dusjene ved siden av. Kombajamylord var også der et sted, men ble raskt avbrutt av Craig sin stemme:” QUIET IN THE HALLS GUYS. TO BED.” Han smiler.
Så, klokken 6.45 går Carl inn på rommet sitt. Der ligger hans gode romkamerat og gliser fra øre til øre. Carl krabber opp i sengen sin.
”God night my friend, sier Tory.
God night, “ sier Carl.
Et par minutter senere sover de begge to.
Hei og hopp og ……..
Posted januar 23, 2010 by calleclownCategories: Uncategorized
Her er det snøstorm. Det skal det være i morgen og kanskje på mandag også. Så det blir muligens en snødag på mandag som betyr fri!
Det er fantastisk.
I det siste har jeg vært syk så det har vært lite blogging. Skal komme tilbake sterkere en eller annen gang i en fjern fremtid.
Kos dere. Nå stikker vi på Subway.
Et innlegg laget for å lage et innlegg.
Posted januar 15, 2010 by calleclownCategories: Uncategorized
Hei folkens.
I dag er det fredag. Når et blogginnlegg begynner med en slik setning vet du det ikke kommer noe av verdi på bloggen i dag. I mitt tilfelle i hvert fall.
Det er ikke stort å si, annet enn at dere bør ta en titt på Malin sin blogg i dag. Hun hadde et svært oppmuntrende innlegg på bloggen sin.
Kos dere.
UF( unødvendig fakta): I Korea er fire et ulykkestall.
S(sitat): I like pigs. Dogs look up to us. Cats look down on us. Pigs treat us like equals.
- Sir Winston Churchill.
Det fantastiske språket vårt + en BigMac-meny.
Posted januar 13, 2010 by calleclownCategories: Uncategorized
Det er mandag. Erlend, Calle og Marty er på Mac Donalds sammen med en dean og en amerikaner ved navn Nisius.
Det er rett før brus kommer sprutende ut av Calle’s nesebor idet Martin kommer og sitter seg ved restaurantbordet. Hvorfor? Erlend, Martin og Calle har nettopp funnet opp en lek like barnslig som den er morsom. Den kan måle seg med leken: ”Si laken, du e naken,” eller den klassiske ”Si flaggstang.”
Hver gang man bestiller noe, blir man bedt om et navn man skal putte bestillingen på. Slik fungerer det på Mac Donald og Starbucks i hvert fall.
Ut av ingensteds sa Martin at bestillingen skulle skrive under navnet Bob.
Av uante grunner var dette utrolig tidi, på grensen til hysterisk morsomt. Så tingene eskalerte. Kan si så mye at navnene på de som bestilte ble Bob, Dick og Dick.
Også lekens store finale: Når damen bak disken motvillig leste opp bestillingsnavnet på en sjokolademilkshake.
” Your order is ready, Gaylord.”
Slemt ? Ja, litt.
Så gøy kan man ha det i statene. Vi har vell egentlig ingen bedre unnskyldning for vår barnslige humor enn denne: Du får ikke mer moro enn du skaper sjøl.
Tenkte det var på sin plass med følgende sitat:
”Det er vanskelig å være morsom når man skal være skikkelig.”
- Mae West.
Dagen unødvendige fakta:
Vent litt, her må det snakkes( skrives) litt mer. Jeg har hørt mange folk som sier: ”Å alt er så kulere på engelsk. Det engelske språket har flere ord enn det norske. Enklere å utrykke seg på engelsk.” Javell, kanskje det norske språket ikke har femten forskjellige ord for ”skje”, men vi har noen ord det engelske språket ikke har. Slå den du.
Det norske språket er fantastisk, ingen tvil. Lurer på om jeg ikke skal skrive et lengre innlegg om hvorfor det er så fantastisk, men det får bli i et annet innlegg. Uansett, her har dere et par norske ord du ikke finner i noen engelsk ordbok. Se på de som dagens unødvendige fakta:
Uvenn( Det beste du finner i ordboken.no er enemy. Hah.) og døgn.
Vi snakkes.
Fantastiske Foreldre.
Posted januar 12, 2010 by calleclownCategories: Uncategorized
PS. Dette blogginnlegget dedikeres til Marte sin mamma og til alle andre fantastiske foreldre som har sendt ungene sine til USA. Må bare si at vi er stolte av dere. Det er ikke lett å sende vekk gullklumpene sine for et helt år. Dere skal vite at deres unødvendige bekymringer verdsettes selv om vi ikke alltid sier det.
It has come to my attention at foreldre faktisk leser blogger. Utrolig hippt as. Det er sånn som ungdommen liker.
Dagens unødvendige fakta:
”Kameler har tre sett med øyelokk.”
Dagens sitat:
”Mange foreldre pakker ned sine problemer og sender dem av gårde på sommerleir.”
- Raymond Duncan.
Den Trojanske Hesten.
Posted januar 10, 2010 by calleclownCategories: Uncategorized
Å komme tilbake til Det Røde Slottet var faktisk ikke så gale som jeg trodde det kom til å bli. Fikk mange klemmer og ting og tang, sammen med en slående nyhet. Ukens snakkis.
Troy, dean for seks år ved HLA, ble rett før juleferien sparket og kommer ikke til å returnere til HLA som dean dette semesteret – eller noe annet semester for den saks skyld.
Utrolig trist. Det som er enda tristere er grunnen til hans sparking. La meg ta dere med til dorm-møte den åttende januar, totusenogti( språkrådets regler –ikke mine); eller ganske enkelt forrige tirsdag.
”Dorm meeting. Dorm meeting guys. Right now.” Calle våknet med et rykk. Han har som vanlig sovnet på yndlingssovestedet sitt; den store grønne lenestolen på Thomas, Clay og Seong Won Choi sitt rom. Klokken nærmet seg halv ti; det viste Thomas sin digitale vekkerklokke.
Carl gjespet en gang, og reiste seg opp fra lenestolen. Et par sekunders svimmelhet kom over han. Jetlagen var fortsatt i systemet. Han følte seg uggen i kroppen, som om han hadde vært gjennom tre amerikanse physicals på rad.
Han vaklet ut døren og gikk ned den grå gangen.
Der ventet hele resten av guttedormen. Spenningen i den litt innestengte luften var til å ta og føle på. Det slående litterære bilde brakte fram ufrivillige minner fra den amerikanske physicalen for så lenge siden.
Wayne var der på dorm-møte. Uvanlig. Den to meter høye kroppen hans hadde gjort seg bra på et basketballag, men der han stod, sammen med en flokk koreanere, minnet han mest om en femtenåring dømt til å gå tredjeklasse på nytt igjen fem ganger på rad.
“Hello guys. A lot of you wonder why we fired Troy,” begynte han.” Blah blah blah…..blah blah…… And I wouldn’t really call it firering, it’s more like a…a release of his duties at HLA.”
“That’s firiring, Wayne.”
Det kom fra Kevin, men det oppsummerte hva de fleste andre i rommet tenkte.
Wayne forsatte( uten hell) å bortforklare det faktum at han nettopp hadde tatt del i sparkingen av en av Hillcrest sine beste deaner.
Så hvorfor ble han sparket? Mest sannsynlig fordi han hang med nordmenn mer enn koreanere og amerikanere.
Han fortalte en gang, mens han tok meg og Martin med seg på en felttur til Fargo, at han ofte fant nordmenn litt mer modne enn sine amerikanske landsmenn. Hvem kan klandre han for det?
Men sånn er livet.
Om du skulle finne dette innlegget bittert, så er det bra. For det er bittert.
For Troy var en herlig kar som ofte var på lag med nordmenn i urettferdige saker. Han så begge sider av en sak. Vet ikke om han ser begge sider av denne saken. Det gjør ikke jeg.
Takk og farvel.
PS: Dette innlegget dedikeres til Troy.
PS nr 2. Neste innlegg skal dedikeres til Marte sin mor.